hei igjen, i`m back:)

ja.. da har vi Torsdagen her , livet er så hardt for tiden, kjemper med alt jeg har..

Men skal klare dette her, skal komme i mål, ta rotta på overgriper, beseire skyld og skam..

tungt når man har noen imot seg, men også godt at man har mange på lag,

fantastiske mennesker jeg har blitt kjent med, som jobber med samme bakgrunn som meg..

ikke godt at det er mange som opplever seksuelle overgrep i barndommen (statistikken i norge viser desverre at det er hvert 5 jentebarn og hvert 10 guttebarn som opplever seksuelle overgrep) MEN

vi forstår hverandre så utrolig godt, å det er bare fantastisk, endelig..

ingen av de som er redde for å prate,spørre osv.. trenger heller ikke forklare alt, de FORSTÅR!

Fått MANGE venner for livet ved Betania i Malvik i trondheim.

http://www.betaniamalvik.no/xp/pub/topp/enhet_for_traumebehandling/

Det er der jeg endelig fikk startet jobben , der det endelig var noen som forsto, der de er medmenneskelig, viser omsorg og er bare helt fantastiske <3

Elsker den plassen, kan ikke få takke de ansatte som jobber der nok!

Var på hovedoppholdet der i begynnelsen av 2012, og har søkt nytt opphold.

var vanskelig å starte, klare å åpne seg, men fikk begynt og ble trygg <3

nå ser jeg veldig fram til å fortsette i prosessen, dykke dypere..

Veldig vanskelig nå som ting er startet, og det koker innvendig, og du vil bare kjempe mer

og mer, men det er utrolig tungt , så kanskje lurt med en pause, men hverdagen er så slitsom nå :(

vil rømme fra alt, men samtidig være den beste mamma,samboer,vennine+++

Er vel det at man vil rømme fra alt man kjenner på innvendig, all den uroen, alle de forferdelige marerittene om natten, slik at man er gjennomvåt hver eneste natt( når skal det ta slutt?)

Trøster meg selv med at jeg har kommet MYE lengre enn før jul, MASSE har skjedd siden da, så er på vei i riktig retning, må bare holde ut <3

Har ikke dykket så veldig dypt til nå, nå har jeg bare blitt bedre kjent med meg selv(og det er jo egentlig ikke bare,bare) har blitt kjent med følelser, lært å kjenne på kroppen litt, men bare litt...

veldig skummelt enda, men har også blitt flinkere å sette ord på ting..

Men føler jeg fortsatt lever utavmegselv.. hvem er jeg?hva gjør jeg?hvor er jeg?

Føles ut som jeg har null kontroll, og det føles rett å slett IKKE godt..

hvordan skal jeg få tilbake den kontrollen? og endelig klare å slippe kontrollen over maten, og oppkastene, det er da jeg føler jeg seirer kontrollen, men gjør jeg det? ...

nei, det er masse som koker over i hodet, dette var nok bare en brøkdel, men en begynnelse til dere der ute <3

håper virkelig noen kan ha denne bloggen som hjelp, og tar imot spm med glede <3

Ønsker dere en fortsatt nydelig kveld <3

klem klem :*