mandag 13. august 2012

IT BURNS INSIDE!!!


ja, ca 1mnd siden forige innlegg,
men har vært uten nett på maskinen <3 så nå :)

livet suger.. ja, rett å slett..
kjempe sliten og hodet roter :( kjenner utmattelsen brer seg over meg
og de tunge tankene er tilbake,
"skal jeg bare dø?"
"jeg makter ikke mer.."
 "alle får det bedre når jeg er borte"
osv,osv..
selvskadetrangen har økt noe voldsomt,
...

vet dette er en prosess jeg må igjennom,
men så tung da:/

Etter jeg har begynt å blitt mer åpen, og begynt å forstått mer av ting,
har det også blitt veldig mye vanskeligere..
jeg vil prøve å fortelle det lille barnet i meg, det som er
forferdelig redd, verdiløst, stygt, skittent, og ikke fortjener noe...
jeg vil fortelle henne at dette er over!
men jeg klarer jo ikke å sortere,
 hodet roter, plutselig er jeg tilbake i det som skjedde,
plutselig er jeg den redde jenta, den verdiløse og ALT..

tenker rett å slett at dette er prosessen,
 jeg har begynt å ta henne frem,
kjenne på følelser, redselen..
hun har jo aldri fått lov til å si noe,
hun har heller ikke noe å si enda ... tørr ikke..
men, når tryggheten kommer <3 da kanskje <3 ikke vet jeg...?

dette høres helt tullerusk ut, sååå komplisert alt sammen :(

IT BURNS INSIDE!!!

 MEEEn, Imorgen drar jeg til betania...
få sortert , orden på nettene, få tryggheten nogenlunde på plass..
*spent, redd, nervøs*

gruver spesielt til nettene, finner jeg roen?
vil jeg ha alle disse marerittene der også?
:///

men samtidig er det vel bra om det er på det verste å, når jeg har
trygge mennesker irundt meg døgnet rundt om jeg vil <3

hmm... vi får se hvor dette farer..
ønsker dere en fin kveld, nå skal jeg pakke, så jeg er klar til å reise imorgen <3

NB: jeg skal prøve å blogge en liten
 snutt hver dag, sååå; see you :*

HUGS & KISSES <3


1 kommentar:

  1. Kommer snart etter jeg også, vennen <3 Får pakke i morgen, jeg <3
    Har det likedan selv, er nesten på start igjen med dissosieringa, og har så mye flash og mareritt..
    Håper vi finner igjen tryggheten.. Jeg husker jo fra vi var i byen at det var trygt nok å våkne og se deg, så kan hende det hjelper bare at du er der <3 <3 <3 Savner deg kjempemasse og GLEDER meg til å treffe deg igjen <3 <3 <3Et lyspunkt, bare det, besteste engelen min <3 <3 <3 Og så gleder jeg meg enormt til å treffe personalet på Betania igjen, kanskje særlig nattevaktene.. Grete <3<3<3

    SvarSlett